National R&D Innovation Act (국가연구개발혁신법)

National R&D Innovation Act ga hvert koreansk departement ett sett regler for finansiering av forskning og utvikling. Før den skilte deltakelsesvilkår, kostnadskategorier, rapporteringsformater og plikter seg fra departement til departement, så et team som flyttet mellom programmer måtte lære papirarbeidet på nytt hver gang, og hver spesialiserte institusjon holdt seg med sin egen tolkning.

Loven samordnet rammeverket: én definisjon av en deltakende organisasjon, én struktur for kostnadsdeling, ett sett plikter etter tildeling, én tilnærming til resultater og eierskapet til dem. IRIS er systemet bygget for å drive den, og de to kom sammen.

For en utenlandsk leser er dette dokumentet som gjør koreanske utlysninger sammenliknbare med hverandre. Når du først forstår rammeverket, blir en ukjent utlysning fra en ukjent institusjon leselig, fordi kategoriene er de samme.

Den åpnet ikke systemet for utenlandske søkere. De fleste nasjonale FoU-programmer krever fortsatt en koreansk juridisk enhet som ledende forskningsinstitusjon, med utenlandske organisasjoner som partnere i et koreanskledet prosjekt. Noen programmer er uttrykkelig internasjonale og sier det; standarden er ikke det.

Den standardiserte også hva som skjer med resultater og med ubrukte midler, og det er delen som betyr noe til slutt og ikke i starten. Plikten til å rapportere resultater, og til å betale tilbake midler som ikke er brukt riktig, gjelder likt uansett hvilket departement som ga budsjettet.