ERDF og ESF+

European Regional Development Fund betaler for ting: infrastruktur, forskningskapasitet, konkurranseevne i SMB-er, digitalisering, energieffektivisering, byfornyelse. European Social Fund Plus betaler for mennesker: sysselsetting, kompetanse, utdanning, sosial inkludering og fattigdomsbekjempelse. Til sammen er de den største kilden til EU-finansiering for de fleste organisasjoner som ikke er universiteter.

Begge fordeles til land og regioner på forhånd i stedet for å konkurreres om på tvers av kontinentet. Fordi rammen for din region allerede er fastsatt, konkurrerer du med søkere i din egen region om en pott som er satt av til den, noe vesentlig annet enn en Horizon-utlysning som er åpen for tjuesju land samtidig.

Regioner klassifiseres etter velstand, og klassifiseringen bestemmer hvor mye av et prosjekt EU betaler. Mindre utviklede regioner kan få inntil 85% medfinansiering, overgangsregioner inntil 70%, og mer utviklede regioner inntil 40%. Resten kommer fra nasjonale, regionale eller private kilder, så det samme prosjektet i to regioner etterlater initiativtakeren med svært ulike regninger.

Pengebruken er konsentrert av regel og ikke av preferanse. Programmene må rette definerte andeler av ERDF mot et smartere og et grønnere Europa, og det er derfor utlysninger om digitalisering og energieffektivisering stadig dukker opp mens utlysninger om andre helt fornuftige ting ikke gjør det. Å lese regionens programdokument forteller deg hvilke av ideene dine som har en vei til penger og hvilke som ikke har det.

Rapporteringsbyrden er reell og lagt tungt på tilskuddsmottakeren. Anskaffelsesregler, publisitetsplikter, indikatorrapportering og oppbevaring av dokumenter gjelder alt sammen, og det kontrolleres. Et strukturfondstilskudd er lettere å vinne enn et Horizon-tilskudd og tyngre å administrere per mottatt euro.