Forskernummer (研究者番号)

Forskernummeret er en åttesifret identifikator utstedt gjennom e-Rad, og ingen japansk søknad kan sendes inn uten et. Hver søker og hver medforsker på en søknad trenger sitt eget.

Det utstedes til en enkeltperson gjennom institusjonen, og søkes ikke om direkte av personen. Institusjonen registrerer forskeren i e-Rad, og nummeret følger vedkommende livet ut, også over til nye arbeidsgivere, én forsker, ett nummer, for alltid.

Det er den nærmeste japanske parallellen til PIC- og LEAR-ordningen i Europa, eller til SAM.gov-registrering i USA: en identitet som må være på plass før fristen og ikke under den. Mønsteret gjentar seg i hvert eneste finansieringssystem, og det er den vanligste grunnen til at en dyktig søker ikke får sendt inn på dagen.

En institusjon som aldri har vært vert for et finansiert prosjekt, kan bruke uker på å få på plass sin egen institusjonskode og deretter forskernumrene. En utenlandsk forsker som går inn hos en japansk vert, bør spørre på dag én om verten allerede er registrert, for svaret avgjør om en høstfrist er realistisk.

Nummeret knytter også sammen opplysninger. Fordi det er stabilt gjennom en karriere, kobler det en forskers søknader, tildelinger og rapporter over tiår, og det er nettopp slik databasene over tildelte prosjekter kan vise hva en gitt forsker har fått finansiering til å gjøre.