Adgangskrav

Et adgangskrav er et vilkår som avgjør om søknaden kan behandles, før kvalitet vurderes i det hele tatt. Det er binært og kontrolleres først: type enhet, etableringsland, størrelse, bransje, minste antall partnere, registrering på plass, frist overholdt. Stryker du på ett, blir søknaden ikke lest, uansett hvor god den er.

Kravene er det billigste å sjekke og det dyreste å ta feil av. En måned med skriving tapt på et vilkår som står i kunngjøringens andre avsnitt er en helt unngåelig strykning, og det er vanlig nok til at både det amerikanske og det europeiske systemet avviser en betydelig andel av søknadene på formalia alene.

De hyppigste fellene er strukturelle, ikke obskure: en virksomhet som viser seg ikke å oppfylle SMB-definisjonen på grunn av eierkjeden sin, et konsortium der tredje partner er en associated partner og ikke en tilskuddsmottaker, en registrering som ikke er ferdig validert, en søkertype programmet utelukker.

Dette er prinsippet bak Bemzus treffsjekk. Kravene vurderes først og for seg, fordi en utlysning du ikke kan søke på ikke er en rangert mulighet, den er et nei, og den bør vises som det og ikke som en lav poengsum.

Der et krav ikke kan verifiseres ut fra publiserte data, er det ærlige svaret at det er ukontrollert, ikke at det er oppfylt. Et system som stilltiende antar at du kan søke, produserer selvsikre anbefalinger som ryker ved første administrative kontroll, og det er verre enn å si ingenting.