Lump sum-tilskudd

I et lump sum-tilskudd fastsettes prisen før arbeidet starter. Du foreslår et detaljert budsjett, Kommisjonen fastsetter totalen i tilskuddsavtalen, og deretter betales du mot fullførte arbeidspakker til den avtalte prisen. Ingen timelister, ingen oppstillinger over faktiske kostnader, ingen finansiell revisjon av hva tingene virkelig kostet.

Lettelsen er betydelig. Den største enkeltbyrden i EU-prosjekter (å registrere og begrunne personaltid) forsvinner, og med den den vanligste kilden til revisjonsfunn og tilbakebetalte midler. For en liten organisasjon uten kultur for timeføring kan dette alene avgjøre om et prosjekt er verdt å gjøre.

Haken er at utbetalingen følger fullføring, ikke innsats. En arbeidspakke som bare er delvis levert, betales ikke delvis: ekspertene vurderer om den ble fullført, og en ufullstendig arbeidspakke kan bli betalt null. Å bruke pengene og komme til kort på det beskrevne resultatet er sviktmåten dette virkemiddelet skaper.

Det gjør søknadsfasen mer betydningsfull enn i et tilskudd basert på faktiske kostnader. Den detaljerte budsjettabellen du leverer, blir prisen, og den kan ikke reforhandles oppover senere fordi forutsetningene dine var feil. Byr du for lavt, leverer du med tap; byr du synlig for høyt, taper du poeng på Implementation.

Beskriv arbeidspakkene slik at fullføring kan påvises. Vage resultater gjør ekspertens jobb til en skjønnsvurdering, og en skjønnsvurdering av om du får betalt, er en risiko du selv har innført. Andelen Horizon-utlysninger som bruker lump sum vokser stadig, så dette er ikke et nisjeformat å lære senere.