Indirekte kostnader (overhead)

Indirekte kostnader er overhead: husleie, oppvarming, generell administrasjon, IT, HR, økonomiavdelingen, alt som støtter prosjektet uten å kunne henføres til det. Horizon Europe håndterer dem ved å ikke spørre. Du belaster en flat sats på 25% av støtteberettigede direkte kostnader og begrunner ingenting.

Forenklingen er tilsiktet, og den er en av programmets bedre sider. Det er ingen overheadsats å forhandle som i USA, ingen kostnadsmodell å forsvare ved revisjon, og ingen diskusjon om hvorvidt biblioteket teller. De 25% er det alle får, fra en tomannsbedrift til en nasjonal forskningsorganisasjon.

Grunnlaget holder noe utenfor. Underleveranser og økonomisk støtte til tredjeparter utløser ikke den flate satsen, så hver euro flyttet fra egne ansatte til en leverandør taper 25% i dekning av indirekte kostnader i tillegg til leverandørens margin. Det er en reell budsjettbetraktning, ikke en regnskapsdetalj.

Om 25% dekker de virkelige indirekte kostnadene dine, er ditt problem. Et stort universitets reelle indirekte sats ligger typisk godt over; et lite konsulentselskaps kan ligge under. Ingen justerer, og det finnes ingen mekanisme for å kreve mer, så en organisasjon med høye indirekte kostnader tar differansen som sitt eget bidrag.

Fordi den beregnes av støtteberettigede direkte kostnader, koster ikke-støtteberettigede direkte kostnader deg to ganger: du mister kostnaden selv og den overheaden den ville båret. Det er enda en grunn til at disiplin på kostnadsberettigelse er verdt mer enn det ser ut til på en budsjettlinje.