Merit review

Merit review er den amerikanske evalueringsprosessen: uavhengige eksterne fagfeller, som regel forskere eller praktikere i arbeid, poengsetter søknader mot kriteriene som er publisert i kunngjøringen. En program officer gir så en innstilling om finansiering, og en utpekt tjenesteperson tar beslutningen.

Kriteriene står i seksjon E og er ofte vektet med uttrykkelige poengverdier. Den åpenheten er en reell fordel, du kan fordele innsatsen i forhold til poengene, og du vet før du skriver nøyaktig hva som vil stå på fagfellens skåringsskjema.

Mekanikken skiller seg skarpt mellom byråene. National Institutes of Health bruker faste study sections, poengsetter på en nipunktsskala der LAVT er bra, regner om til persentiler og finansierer ned til en payline som er publisert og beveger seg med budsjettet. National Science Foundation bruker ad hoc-paneler, vurderer mot to lovfestede kriterier (intellectual merit og broader impacts) og publiserer ingen tallkarakter. Lær byråets prosess før du skriver for det.

Fagfellenes skriftlige kommentarer sendes tilbake, og de er mer frittalende enn europeiske sammendragsrapporter. De er også, og det er avgjørende, ment å informere en ny innsending: flere byråer inviterer til et formelt svar på tidligere vurderinger, og å la den muligheten ligge i en ny innsending blir regnet som manglende engasjement.

Rollen til en program officer har ingen europeisk parallell. Vedkommende ser vurderingene, forstår hvor en søknad kom til kort, og vil som regel diskutere det med deg etterpå. Den samtalen er den mest verdifulle tilbakemeldingen som finnes i det amerikanske systemet, og den er tilgjengelig bare du ber om den.